Årdal
| Årdal | |||
|---|---|---|---|
 Øvre Årdal og elva Utla ved Årdalsvatnet, sett fra fylkesvei 53 over fjellet fra Tyin. Foto: Tore Urnes, 2008 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | Årdøl | ||
| Grunnlagt | 1863 | ||
| Adm. senter | Årdalstangen | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 976,59 km²[1] 930,06 km²[2] 46,53 km²[2] | ||
| Befolkning | 5 178[3] (2026) | ||
| Bef.tetthet | 5,57 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 2 443 | ||
| Kommunenr. | 4643 | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Christian Sønstlien (Ap) (2023–) | ||
 Årdal 61°17′29″N 7°47′53″Ø | |||
Årdal er en kommune i Vestland. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokalt omtalt som Tangen og Øvre). I tillegg sogner tilstøtende daler til kommunen (Seimsdalen, Utladalen, Ofredal, Fardalen og Naddvik).
Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Innlandet) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.
Årdal er den kommunen i Norge som eksporterer mest til EU per innbygger (omtrent 70 % av Norges eksport gå til EU). Andre eksportintensive kommuner er Sunndal, Sørfold, Leka, Solund og Høyanger.[4]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Arbeiderpartiet har dominert politikken i Årdal gjennom hele etterkrigstiden, med rent flertall for partiet i kommunestyret. Kommunen er den i landet med størst Ap-oppslutning. Ved stortingsvalget i 2013 ble oppslutningen til AP redusert til 62,6%, en tilbakegang på 7,5%. Høyre fikk nest størst oppslutning med 12,7% av stemmene, en fremgang på 7%.
Ved kommunestyrevalget 2015 mistet Ap sitt rene flertall, men gjenvant det i 2019:
| Mandater | |||||
| Parti | 2011 | 2015 | 2019 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|
| Ap | Arbeiderpartiet | 16 | 10 | 11 | 15 |
| SP | Senterpartiet | 3 | 8 | 8 | |
| H | Høyre | 1 | 1 | 1 | 6 |
| FrP | Fremskrittspartiet | 1 | 0 | ||
| V | Venstre | 1 | |||
| MDG | Miljøpartiet De Grønne | 1 | |||
| R | Rødt | 1 | |||
| Sum | 21 | 21 | 21 | 21 | |
Industri, energi og turisme
[rediger | rediger kilde]Årdal har etter krigen vært preget av tungindustri. Kommunen har en lang industrihistorie som strekker seg tilbake til Årdal Kobberverk som ble startet i 1702 og til sagbruket og mølla drevet av vannkraft ved fjorden i Indre Ofredal. Årdal hadde sin storhetstid som handels- og næringssenter fra midten av 1800-tallet til andre verdenskrig. Fra Tyinfaldene AS ble opprettet av en tysk industrigruppe i 1908, var veien mot tungindustrien lagt, og i 1948 var aluminiumsproduksjonen ved Årdal Metallverk i gang. Det er også i dag stor satsing på industri i Årdal med produksjon av aluminium ved Hydro Aluminium, og solceller ved NorSun. I tillegg finnes det mange bedrifter i Årdal som er underleverandører til den etablerte industrien. I tillegg har det de siste årene også blitt satset på turisme og reiseliv, og i 2020 fikk Årdal status som nasjonalparkkommune. Kommunen arbeider aktivt med å legge til rette for turister som besøker kommunen. Kommunen og naturen har blitt godt eksponert gjennom flere fjernsynsserier i de senere årene. Særlig Utladalen, Vetti med Vetti gard, Vettisfossen og turområdene i Jotunheimen er blitt attraktive blant turistene. Utsiktspunktet på Bøttejuv har også blitt et populært turmål. I tillegg finnes det aktivitetsbedrifter som blant annet tilbyr kajakkpadling og sykkelutleie. Friluftsbadene i Øvre Årdal og på Årdalstangen er populære, og det samme er gamle oppgangssaga og mølla som ligger ved overnattingsstedet Indre Ofredal ne`fø sjøen.
Teknologi og industriutvikling
[rediger | rediger kilde]Aluminiumsverket har vært hjørnestensbedriften i Årdal i etterkrigstiden. Det tyske selskapet A/S Nordag begynte å bygge aluminiumfabrikken i Årdal og i Saudasjøen under den andre verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 tilfalt Nordag den norske stat. Årdal Verk startet aluminiumsproduksjon i 1948. I 1951 vedtok Stortinget bygging av et aluminiumsverk på Sunndalsøra, og selskapet fikk da navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). I dag heter verket Hydro Aluminium Metal Årdal.[5]
I 2006 besluttet Hydro å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket, «Søderberganlegget», fra sommeren 2007. Regjeringen bevilget ekstra omstillingsmidler gjennom Innovasjon Norge som blant annet førte til at ny industri etablerte seg i Årdal. To nye industrietableringer var Dooria dørfabrikk og NorSun solcellefabrikk. Etter flere år med betydelige underskudd ble dørfabrikken i Årdal nedlagt i 2011. Solcellefabrikken gikk konkurs og ble nedlagt i desember 2024.[6]
Infrastruktur
[rediger | rediger kilde]Kommunen har gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Det var tidligere lagt vekt på at de to tettstedene skulle ha en likevekt av tilbud og fasiliteter, men i de senere år har dette blitt endret. Kommunen har kino, innendørs og utendørs svømmebasseng, idrettshaller i Øvre og på Tangen, kunstgressbane og idrettsanlegg både på Tangen og Øvre.
Årdal kommune er en av få kommuner i området som har friluftsbasseng. Kommunen har to friluftsbasseng. Bassenget på Årdalstangen ble renovert i 2019. Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro brukes til oppvarming av vann til friluftsbadet i Øvre Årdal. Private investorer og kommunen arbeider også med planer om et saltvannsbad på Årdalstangen. Det blir også arbeidet med fornying av båthavnen og kaiområdet på Årdalstangen.
Natur og miljø
[rediger | rediger kilde]Årdal er plassert innerst i Sognefjorden som er verdens nest lengste fjord og en av de dypeste fjorder med en dybde på 1308m. Aluminiumsoksid, som brukes som råstoff i aluminiumsproduksjonen, blir fraktet med skip inn fjorden til Årdalstangen. Fjorden brukes også som transportvei når skipene returnerer til verdensmarkedet med ferdigprodusert metall.
Vannkraften som produseres ved Hydros egne kraftverk gir rimelig energi til både metallproduksjonen og innbyggerne. I tillegg til at krafta er rimelig forsyner den og industrien med rein og grønn energi.
En lang industrihistorie gjennom mange år førte til betydelige skader på vegetasjon og luftkvalitet. På slutten av 1980-tallet iverksatte Hydro tiltak for å minske utslippene av støv og fluor. Dette ga gode resultater etter få år.
I dag er avanserte renseanlegg i drift ved verket, og skadene på naturen er redusert betraktelig. Etter at den mest forurensende produksjonen ble nedlagt i 2007, er det forventet at utslippene av støv og gasser blir redusert dramatisk. Støvutsleppet per time var 17,7 kilo og utsleppet af fluor var 8,7 kilo timen i 2010.[7]
Vettisfossen er Norges og Nord-Europas høyste uregulerte frie fossfall med 275 meter.
Fjelltopper i Årdal på over 2000 meter:
2405 Store Skagastølstinden, Årdal/Luster
2203 Store Austanbotntinden, Årdal/Luster
2157 Urdanostinden, Årdal/Vang/Luster
2124 Store Ringstinden, Årdal/Luster
2103 Søre Austanbotntinden, Årdal
2074 Stølsnostinden, Årdal
2072 Søre Dyrhaugstinden, Årdal/Luster
2067 Falketind, Årdal
2062 Nordre Midtmaradalstinden, Årdal/Luster
2056 Store Midtmaradalstinden Årdal
2037 Søre Urdanostinden, Årdal/Vang
2026 Stølsmaradalstinde, Årdal
2025 Midtre Ringstinden, Årdal/Luster
2017 Vesle Midtmaradalstinden, Årdal
2002 Austre Ringstinden, Årdal/Luster
2001 Austre Stølsnostinden, Årdal
Trygt lokalsamfunn
[rediger | rediger kilde]Årdal ble tidlig medlem i WHO Safe Communities. Merkevaren «Årdal Tenk Tryggleik» er et samarbeid mellom politi, kommune, Hydro, LO og Norsk Folkehjelp med fokus på kontinuerlig utvikling av et trygt nærmiljø. Årdal har et moderne og levende sentrum og fikk i 2004 Bymiljøprisen for sitt arbeid med tettstedsutvikling.
Kultur
[rediger | rediger kilde]Årdal er kjent for å være en kommune der dugnadsånden står sterkt, noe folkeveien til Vetti er et godt eksempel på. Kommunen har et rikt og variert kulturtilbud med flere aktive korps, kor, kino etc. Idrett står sterkt i kommunen og en har håndballag og fotballag på seniornivå. Ellers er det et aktivt turmiljø i kommunen og friidrettsinteressen er i sterk vekst med utøvere som har levert solide resultat på juniornivå. Kommunen har eget bakeri, Tya bakeri, med utsalg i Øvre Årdal. Bakeriet er inspirert av Bakeriet i Lom. Du finner også et ølbryggeri i kommunen, Tya bryggeri. Målrock, en årlig musikkfestival, blir arrangert i spektakulære omgivelser ved sjøen på Årdalstangen og en har et eget øvinglokale for de musikkbandinteresserte med mulighet for å spille inn egne låter. Det finnes klatregrupper, skigrupper og kommunen har to lysløypeanlegg. Det er gode turmuligheter og mange varierte toppturer i kommunen. Biblioteket i kommune er aktive bidragsytere og arrangerer jevnlig arrangement både for stor og små, gjerne i samarbeid med Tya Kafe som har lokale i samme bygning. I samme bygg finner en og kulturhuset der det arrangeres teater og konserter. Kommunen har to kirker som også jevnlig blir brukt til kulturopplevelser og konserter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- 1 2 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ↑ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2026». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2026.
- ↑ Nyhus, Håvard (20. august 2024). «Årdal toppar lista over mest eksportintensive kommunar i Noreg». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 21. august 2024.
- ↑ Hydro Aluminium Metal Årdal
- ↑ Siste norske solcellefabrikk er historie - NRK/Vestland 17. des. 2024
- ↑ Kjell Eldegard (27. oktober 2011). «Passerte 300 millionar kroner». www.sognavis.no. Arkivert fra originalen 27. mars 2016. Besøkt 19. mars 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mars 2016. Besøkt 19. mars 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (nn) Offisielt nettsted
- (en) Årdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Kommunefakta Årdal - Statistisk sentralbyrå
- (no) «Årdal» i Store norske leksikon
- * (no) Visit Årdal
- (no) Vettisriket
- (no) Hydro Aluminium Metal Årdal
- (no) Tindevegen
- (no) Årdal Sogelag – lokalhistorie fra Årdal
- (no) Porten – lokal nettavis
