Viggo Ullmann

Viggo Ullmann
Født	21. des. 1848; Oslo
Død	30. aug. 1910 (61 år); Vestre Aker
Beskjeftigelse	Politiker, lærer, redaktør, pedagog
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1886–1888, Bratsberg amt, 1886–1888); stortingspresident (1892–1894); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1883–1885, Bratsberg amt, 1883–1885); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1889–1891, Bratsberg amt, 1889–1891); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1892–1894, Bratsberg amt, 1892–1894); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1895–1897, Bratsberg amt, 1895–1897); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1898–1900, Bratsberg amt, 1898–1900); fylkesmann i Telemark (1902–1910); leder for Venstre (1893–1894); leder for Venstre (1898–1900) ;
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Mor	Vilhelmine Ullmann
Søsken	Ragna Nielsen; Axel Conradin Ullmann; Ebba Johanne Ullmann
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Norsk Kvinnesaksforening; Rene Venstre;
	Viggo Ullmann på Commons

Johan Christian Viggo Ullmann (1848–1910) var en norsk folkehøgskoleleder og Venstrepolitiker. Han var stortingsrepresentant i 15 år, stortingspresident i 7 år og amtmann i Bratsberg/Telemark i 8 år.

Familie

Han var sønn av forfatterinnen Vilhelmine Ullmann og bror av kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen. Han var far til barna Halfdan, Vilhelm, Signe og Ragnar, og oldefar til Liv Ullmann.

Folkehøgskole

Han oppnådde filologisk embedseksamen (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved folkehøgskolene i Nedenes (Skjulestad, Østre Moland og Landvik), Bratsberg, Drangedal, Gjerpen, Vinje. Den frisinnede folkehøgskolen i Seljord (Seljord Folkehøgskule) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget Det Norske Samlaget, samt redaktør for avisen Varden. Hans pedagogikk var preget av Grundtvigs idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra Henry George.

Ullmann var en populær foredragsholder på Vraa Gymnasiums høstmøter i 30 år. I Stenum (i danske Brønderslev kommune) var ikke forelesningssalen så stor, og folk satt så tett at Ullmann måtte gå inn via vinduet. Ullmanns rykte spredte seg over hele Danmark. Elevene ved Askov Gymnasium ville også høre ham, men han var for kontroversiell for skolens ledelse, så de nektet ham adgang.^[4]

Politisk karriere

Han var leder av partiet Venstre (1893–1894 og 1898–1900), stortingsrepresentant for Bratsberg i perioden 1885–1900, Venstres parlamentariske leder 189–1894 og stortingspresident 1892–1894, 1897 og 1898–1900.^[5] Fra 1902 til sin død var han amtmann i Bratsberg amt.

I 1884 var han medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.^[6] Videre hjalp han Kvindestemmeretsforeningen (ledet av hans søster, Ragna Nielsen) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn.^{[trenger referanse]}

Sammen med Wollert Konow var han sentral i Norges Fredslag, grunnlagt 1885, og stod senere for etableringen av Stortingets Fredsforening (1890), samt Fredsbrevet til Kongen (1890). Han var første varamedlem i Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 til 5. juni 1900.

1886 ble han satt under offentlig tiltale og dømt for selv å ha holdt nattverd i sitt hjem, men straffen ble senere opphevet av Høyesterett^[7]

Han var opptatt av georgismen, Henry Georges økonomiske ideer.^[8]^[9]

Litteratur

Ullman foresto også en del bokutgivelser,

Plutarks levnetsbeskrivelser, 2 bind 1876-1877, oversettelse;
Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og
Haandbok i verdenshistorien i 4 bind, 1899-1905.

Ullmann var i sine gutteår modell for Viggo Viking i Jørgen Moes barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).^{[trenger referanse]}

Referanser

↑ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 913^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 914^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Q24499746^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Højskolens historie - Vrå Højskole» (på dansk). 19. februar 2018. Besøkt 9. februar 2026.
↑ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri.
↑ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884
↑ Kirkhusmo, Anders (12. august 2025). «Viggo Ullmann». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 4. april 2026.
↑ «(no) Viggo Ullmann» i Norsk biografisk leksikon.
↑ Thue, Lars (2003). For egen kraft : kraftkommunene og det norske kraftregimet 1887-2003. Oslo: Abstrakt forl. s. 47-48. ISBN 8279351329.

Litteratur

Kløvstad, Jan (2000). Ild, begeistring og varme. Tvedestrand: Tvedestrand boktr. ISBN 8291267049.
Østvedt, Einar: «Viggo Ullmann» i Årbok for Telemark 1968

Eksterne lenker

(en) Viggo Ullmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Viggo Ullmann hos Virksomme ord

(no) Viggo Ullmann i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Viggo Ullmann
Viggo Ullmanns dødsfall i kirkebok for Vestre Aker

Forgjenger Thomas Cathinco Bang, Sivert A. Nielsen Olaus Olsen Eskeland, Emil Stang d.e.	Stortingspresident 1892–1900	Etterfølger Edvard A. Liljedahl Carl C. Berner

[hash-36b1809e3230ac623f1f77b83cd1197f6a8dc3d9-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 913^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2ee982e8dbf492d0cda068eb93dd8116a408a323-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 914^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1a02720ed90e8d485140640ef6df61d8e73776fd-3] Q24499746^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] «Højskolens historie - Vrå Højskole» (på dansk). 19. februar 2018. Besøkt 9. februar 2026.

[TLSS-5] Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: samt tillæg. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri.

[6] «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884

[7] Kirkhusmo, Anders (12. august 2025). «Viggo Ullmann». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 4. april 2026.

[8] «(no) Viggo Ullmann» i Norsk biografisk leksikon.

[9] Thue, Lars (2003). For egen kraft : kraftkommunene og det norske kraftregimet 1887-2003. Oslo: Abstrakt forl. s. 47-48. ISBN 8279351329.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]