close

Faktaboks

Offisielt navn
Freistaat Thüringen
Også kjent som

Thuringia (eng.)

Uttale

thüringen

Etymologi

Fra toringi, germansk stamme i seinantikken med kongerike som overlapper med dagens Thüringen

Land

Tyskland

Hovedstad
Erfurt (delstatshovedstad)
Innbyggertall
Cirka 2,10 millioner (2025)
Landareal
16 202 km²
Høyeste punkt
Großer Beerberg, 982 moh.
Innbyggernavn
Thüringerin (f), Thüringer (m)
Offisielt/offisielle språk
Tysk
Religion
Kristendom, evangelisk (18,0 prosent), romersk-katolsk (7,1 prosent) (2025)

Delstaten Thüringen: Plassering i Forbundsrepublikken Tyskland.

Av /Store norske leksikon ※.
Wartburg ved Eisenach: Vinteren 1521/1522 oversatte Martin Luther Det nye testamentet til tysk. Pila viser til rommet der han utførte arbeidet.

Thüringen er en delstat (Bundesland) i sentrum av Tyskland. Thüringen grenser i nord mot delstatene Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, i vest mot delstaten Hessen, i sør mot delstaten Bayern og i øst mot delstaten Sachsen. Hovedstaden er Erfurt. Andre større og kjente byer i delstaten er Gera, Jena, Weimar, Gotha og Eisenach.

Bortsett fra et avbrekk på cirka en måned i 2020 ledet Bodo Ramelow fra det radikale venstrepartiet Die Linke delstatsregjeringen mellom desember 2014 og desember 2024. Thüringen var den første delstaten med en ministerpresident fra dette partiet. Fra desember 2024 ledes delstatsregjeringen av Mario Voigt fra Det kristelig-demokratiske partiet (CDU), som inngår i en koalisjon med sosialdemokratene (SPD) og Sahra Wagenknecht-alliansen (BSW).

Natur

Det dominerende landskapet er Thüringerbekkenet med mange elver og fruktbare sletter, som også er et viktig jordbruksområde (hvete, sukkerbeter, bygg). Vest for Thüringerbekkenet strekker det skogrike høydedraget Thüringer Wald seg sørover fra nordvest til sørøst.

Thüringer Wald er et langt, skogkledd fjellparti og strekker seg cirka 130 km fra Eisenach i nordvest til sørøst, hvor det går over i Frankenwald og Fichtelgebirge. Geologisk er Thüringer Wald en horst med sammensatt oppbygging. Terrenget er sterkt oppdelt i elvedaler og åsrygger. Jernutvinningen, som pågikk helt fra middelalderen, er nå avsluttet, men dalene har betydelig metall- og annen småindustri, i tillegg til en betydelig turisme.

På Gickelhahn (861 meter over havet) skrev Johann Wolfgang von Goethe sitt kanskje mest kjente dikt Wandrers Nachtlied ("Über allen Gipfeln ist Ruh").

Næringsliv

Landemerke: JenTower i Jena (ca. 160 meter), bygd 1969-1972 for Zeiss-fabrikken (finmeknisk optisk industri), men brukt av byens universitet til 1995. I dag kontor- og hotellbygg.
Store navn nært knyttet til Weimar, Thüringen: Statue av dikterne Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) og Friedrich Schiller (1749-1805) foran Deutsches Nationaltheater.

Thüringen er kjent for sin optiske industri (Carl Zeiss i Jena), keramikk- og glassindustri (Jenaer Glas) og bilindustri i Eisenach (Opel, BMW). Sonneberg, helt sør i delstaten, hadde en betydelig leketøysindustri, men er nå mest kjent for sitt leketøysmuseum, det største i Tyskland (grunnlagt 1901). I DDR-tiden var Thüringen et sentrum for elektronisk industri.

Siden gjenforeningen av Tyskland satser Thüringen på maskin- og bilindustri, mikroelektronikk, keramikkindustri og på en videre utbygging av turismen. Økonomien til Thüringen er rangert som nummer tretten av de tyske delstatene og står for 1,8 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (2024), noe som utgjør vel 78 milliarder euro.

Historie

Thüringen har levert betydelige bidrag til Tysklands kulturelle og politiske historie. På Wartburg (i nærheten av Eisenach) oversatte Martin Luther på begynnelsen av 1500-tallet Bibelen fra latin til tysk og skapte dermed grunnlaget for det nyhøytyske språket.

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var Weimar sentrum for den tyske klassisismen, her bodde blant annet Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Christoph Martin Wieland og Johann Gottfried Herder.

I Weimars naboby Jena stod universitetet i fremste rekke blant de tyske universitetene; her foreleste kjente personligheter som Fichte, Schelling og Hegel. I Jena begynte man å søke egne nasjonale røtter og kreve en tysk nasjonalstat. I 1817 samlet studentene i Jena seg på Wartburg til en politisk manifestasjon for tysk enhet («Wartburgfest»). I 1919 ble forfatningen til den tyske staten som skulle opprettes etter nederlaget i den første verdenskrig, utarbeidet i Weimar, derav navnet Weimarrepublikken.

Inntil 1918 var Thüringen delt i en rekke fyrstedømmer under de tre slektene Wettin (ernestinske linje), Schwarzburg og Reuss. I 1920 ble fristaten Thüringen dannet, med Weimar som hovedstad. Thüringen omfattet i 1939 11 763 kvadratkilometer, med 1 743 600 innbyggere. Over halvparten av arealet var da jordbruksland, mest åkerland, mens om lag en tredel var dekket av skog.

Etter andre verdenskrig lå Thüringen i østsonen, og ved den østtyske forvaltningsreformen 1952 ble delstaten oppløst og delt i flere distrikter (Bezirke). I juli 1990, før Tysklands gjenforening, vedtok det demokratisk valgte østtyske folkekammeret å gjenopprette de tidligere delstatene, deriblant Thüringen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg