Thüringen har levert betydelige bidrag til Tysklands kulturelle og politiske historie. På Wartburg (i nærheten av Eisenach) oversatte Martin Luther på begynnelsen av 1500-tallet Bibelen fra latin til tysk og skapte dermed grunnlaget for det nyhøytyske språket.
På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var Weimar sentrum for den tyske klassisismen, her bodde blant annet Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Christoph Martin Wieland og Johann Gottfried Herder.
I Weimars naboby Jena stod universitetet i fremste rekke blant de tyske universitetene; her foreleste kjente personligheter som Fichte, Schelling og Hegel. I Jena begynte man å søke egne nasjonale røtter og kreve en tysk nasjonalstat. I 1817 samlet studentene i Jena seg på Wartburg til en politisk manifestasjon for tysk enhet («Wartburgfest»). I 1919 ble forfatningen til den tyske staten som skulle opprettes etter nederlaget i den første verdenskrig, utarbeidet i Weimar, derav navnet Weimarrepublikken.
Inntil 1918 var Thüringen delt i en rekke fyrstedømmer under de tre slektene Wettin (ernestinske linje), Schwarzburg og Reuss. I 1920 ble fristaten Thüringen dannet, med Weimar som hovedstad. Thüringen omfattet i 1939 11 763 kvadratkilometer, med 1 743 600 innbyggere. Over halvparten av arealet var da jordbruksland, mest åkerland, mens om lag en tredel var dekket av skog.
Etter andre verdenskrig lå Thüringen i østsonen, og ved den østtyske forvaltningsreformen 1952 ble delstaten oppløst og delt i flere distrikter (Bezirke). I juli 1990, før Tysklands gjenforening, vedtok det demokratisk valgte østtyske folkekammeret å gjenopprette de tidligere delstatene, deriblant Thüringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.