Fritt Ords Pris

Fritt Ords Pris
Utdeler		Fritt Ord
Innstiftet		1976
Land		Norge
Frekvens		Årlig
Nettsted		frittord.no/nb/priser/fritt-ords-pris

Fritt Ords Pris, også omtalt som Fritt Ord-prisen, er en årlig utmerkelse gitt av stiftelsen Fritt Ord.

Prisen gis til en, unntaksvis flere, person eller organisasjon «for en spesielt sterk innsats for ytringsfriheten». I ekstraordinære tilfeller kan det deles ut to priser samme år, eller prisen kan deles mellom to mottakere.

Prisen består av en statuett av Nils Aas, og et pengebeløp. I 2024 var beløpet 500 000 kr. Den er Stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse, og stiftelsens styre er jury for prisen. Juryen vurderer både innsendte forslag og sine egne forslag. Prisen deles ut i mai, i tilknytning til markeringen av Norges frigjøring i 1945, under et særskilt arrangement i Operaen i Oslo.

Fritt Ord deler også ut prisen Fritt Ords honnør. Utdeling av disse to prisene er en viktig del av stiftelsens virke. Prisen ble delt ut første gang i 1976, to år etter at stiftelsen ble opprettet.

Mottagere av prisen

År	Mottaker	Begrunnelse
1976	Johan Vogt	for den innsats han gjennom en årrekke har gjort for å hjelpe mennesker som har fått lide under mangelen på tanke-, ytrings- og trykkefrihet i mange land.
1977	Henrik Groth	for ved en uredd bruk av det frie ord å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdannelse og økt forståelsen i vårt samfunn for informasjons- og trykkefrihetens betydning.
1978	Kim Friele	for hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon.
1979	Stein Mehren	for som uredd, selvstendig kunstner å kjempe utrettelig for en befriende bruk av det frie ord. Med hans egne ord: «Tanker som skaper frihet er viktigere enn tanker om frihet.»
1980	Andrej Sakharov	for med nesten ufattelig åndelig kraft, utholdenhet og fryktløshet å ha kjempet for og praktisert den frie tanke og det frie ord under trykket av et totalitært regime.
1981	ikke utdelt
1982	Lech Wałęsa	for som den fremste talsmann for Solidaritet, med ufattelig mot og karakterstyrke og forakt for personlig risiko, å ha tatt det frie ord i bruk mot et totalitært samfunnssystem.
1982	Hallvard Rieber-Mohn	«for innsats i norsk kultur- og samfunnsdebatt, og for virke i Pressens Faglige Utvalg.»
1983	Kjetil Bang-Hansen	for nyskapende virksomhet for norsk scenekunst.
1984	Nordnorsk forfatterlag	«For å ha bidratt til å frigjøre skapende talent og selvbevissthet hos forfatterne, og skapt glede i landsdelen over egen diktning og litteratur.»
1985	Den Illegale Presses Forening	for uredd bruk av det frie ord.
1986	Magli og Torolf Elster	«For fantasirik og meningsfull bruk av det frie ord i poesi og prosa, og for brennende engasjement for verdens flyktninger.»
1987	Nansenskolen	for dens utrettelige arbeid gjennom snart 50 år for humanismens ideer og for det kulturelle mangfold.
1988	Leo Eitinger	for konsekvent bruk av det frie ord, på vakt mot fremmedhat og intoleranse, med nestekjærlig omsorg for krigens og voldens ofre.
1989	Erik Bye	«for pionerinnsats i norsk fjernsyn, og allsidig bruk av det frie ord».
1990	The Charta 77 Foundation	for modig, utrettelig og klok bruk av ordet i kampen for menneskerettighetene og for sitt folks frihet.
1991	Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap	Det initiativ som grunnleggerne tok, har båret rike frukter. Akademiets virksomhet har vært preget av kulturelt mangfold og høy kvalitet og har gjort Melbu til et internasjonalt møtested for forskere, kunstnere og kulturarbeidere.
1992	Annette Thommessen	for modig bruk av det frie ord til forsvar for innvandreres interesser, og for sterkt engasjement for å skape gjensidig forståelse og respekt i det norske samfunn.
1993	Rolv Ryssdal	for aktivt og engasjert vern om menneskerettighetene.
1994	William Nygaard	for konsekvent og modig vern av ytringsfriheten. (Nygaard-saken)
1995	Hanne Sophie Greve	for uredd og selvoppofrende innsats for flyktninger og krigsofre, ved avdekking av grove brudd på menneskerettighetene i ulike deler av verden, og av folkemord og andre krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia.
1996	Arne Skouen	for hans årvåkne, uredde journalistiske og kunstneriske virke.
1997	Kåre Willoch	for uavhengige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
1998	Aleksandr Nikitin	for, med store personlige offer, å ha bidratt til å gi verden kunnskap om den alvorlige trussel som atomavfallet i nordregionen representerer.
1999	Medarbeiderne i radiokanalen NRK P2	for god og særpreget journalistikk.
2000	Thomas Christian Wyller	for vektige bidrag til norsk samfunnsdebatt gjennom flere tiår.
2001	Nils Christie	«For originale og selvstendige bidrag til norsk og internasjonal samfunnsdebatt.»
2002	Aslam Ahsan	«for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturer, …»
2002	Shabana Rehman	«… for modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord med det samme formål.»
2003	Berge Furre	«For uredd og kraftfull bruk av det frie ord i norsk offentlig liv gjennom flere tiår.»
2004	Unni Wikan	«For innsiktsfulle, åpenhjertige og utfordrende bidrag til debatten om verdikonflikter i det flerkulturelle samfunnet.»
2005	Nina Witoszek	«For at hun skarpt og velformulert har formidlet østeuropeiske erfaringer inn i norsk debatt, og utfordret norske standardoppfatninger.»
2006	Bjørgulv Braanen	for hans fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk i samvirke med medarbeiderne i Klassekampen. Under Braanens ledelse er Klassekampen blitt en viktig arena for fri meningsutveksling, uten at det har gått ut over avisens klare politiske profil.
2007	Terje Tvedt	«En selvstendig og uredd fagperson med stor formidlingsevne, en kritiker som har maktet å sette viktige samfunnsspørsmål under debatt.»
2008	Per-Yngve Monsen	«for at han som ansatt i et internasjonalt storkonsern har varslet om urettmessige faktureringer knyttet til offentlige oppdrag» (Siemens-skandalen)
2009	Nina Karin Monsen	«for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt».
2010	Bushra Ishaq	for at hun med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, har bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn.
2010	Abid Raja	for å ha skapt arenaer for dialogmøter med temaer som er viktige i det offentlige ordskiftet. Han har vært en energisk debattant i en konfliktfylt tid.
2011	Anders Hammer	for sin uavhengige og kritiske dekning av Afghanistan-krigen.
2012	Sara Azmeh Rasmussen	for engasjement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og religionskritikk.
2013	Per Fugelli	«for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden.»
2014	Anne Sender	«for å ha løftet frem den jødiske minoritetens historie i Norge, og for i en årrekke å ha arbeidet mot antisemittiske holdninger.»
2015	Robin Schaefer og Jan Erik Skog	«for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.» (Monika-saken og Unibuss-saken)
2016	Robert Mood	«for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet.»
2017	Dag og Tid	«... for å skapa grundig og seriøs journalistikk som tek heile Noreg alvorleg, set sine eigne dagsordenar og er eit raust rom for særs ulike røyster.»
2018	VG-journalistene Amdal, Berglund, Henriksen og Hætta	«for deres tillitsbaserte og konsekvensrike gravejournalistikk i Tysfjord-saken.»
2019	Greta Thunberg og Natur og Ungdom	for deres bidrag til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende.
2020	Filmskaper Deeyah Khan	for «for hennes fryktløse og metodisk nyskapende dokumentarfilmer om ekstremisme»
2021	Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen	for «sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge»
2022	Den russiske nettavisen Meduza	for «sin modige, uavhengige og faktabaserte journalistikk for russere og et internasjonalt publikum»
2023	Julie Wilhelmsen	«for å ha bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands invasjon av Ukraina»
2024	Harald Henden	«for sin svært sterke innsats for ytringsfriheten»
2025	Avistegnere May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland	«tre eminente avistegnere som sammen representerer mangfoldet og kvaliteten i norsk satiretegning»
2026	Hilde Henriksen Waage	«for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår»

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted

Autoritetsdata