close
Hopp til innhold

Fritt Ords Pris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fritt Ords Pris
UtdelerFritt Ord
Innstiftet1976
LandNorge
FrekvensÅrlig
Nettstedfrittord.no/nb/priser/fritt-ords-pris

Fritt Ords Pris, også omtalt som Fritt Ord-prisen, er en årlig utmerkelse gitt av stiftelsen Fritt Ord.

Prisen gis til en, unntaksvis flere, person eller organisasjon «for en spesielt sterk innsats for ytringsfriheten». I ekstraordinære tilfeller kan det deles ut to priser samme år, eller prisen kan deles mellom to mottakere.

Prisen består av en statuett av Nils Aas, og et pengebeløp. I 2024 var beløpet 500 000 kr. Den er Stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse, og stiftelsens styre er jury for prisen. Juryen vurderer både innsendte forslag og sine egne forslag.[1] Prisen deles ut i mai, i tilknytning til markeringen av Norges frigjøring i 1945, under et særskilt arrangement i Operaen i Oslo.

Fritt Ord deler også ut prisen Fritt Ords honnør. Utdeling av disse to prisene er en viktig del av stiftelsens virke. Prisen ble delt ut første gang i 1976, to år etter at stiftelsen ble opprettet.[2]

Mottagere av prisen

[rediger | rediger kilde]
ÅrMottakerBegrunnelse
1976Johan Vogtfor den innsats han gjennom en årrekke har gjort for å hjelpe mennesker som har fått lide under mangelen på tanke-, ytrings- og trykkefrihet i mange land.
1977Henrik Grothfor ved en uredd bruk av det frie ord å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdannelse og økt forståelsen i vårt samfunn for informasjons- og trykkefrihetens betydning.
1978Kim Frielefor hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon.
1979Stein Mehrenfor som uredd, selvstendig kunstner å kjempe utrettelig for en befriende bruk av det frie ord. Med hans egne ord: «Tanker som skaper frihet er viktigere enn tanker om frihet.»
1980Andrej Sakharovfor med nesten ufattelig åndelig kraft, utholdenhet og fryktløshet å ha kjempet for og praktisert den frie tanke og det frie ord under trykket av et totalitært regime.
1981ikke utdelt
1982Lech Wałęsafor som den fremste talsmann for Solidaritet, med ufattelig mot og karakterstyrke og forakt for personlig risiko, å ha tatt det frie ord i bruk mot et totalitært samfunnssystem.
1982Hallvard Rieber-Mohn«for innsats i norsk kultur- og samfunnsdebatt, og for virke i Pressens Faglige Utvalg
1983Kjetil Bang-Hansenfor nyskapende virksomhet for norsk scenekunst.
1984Nordnorsk forfatterlag«For å ha bidratt til å frigjøre skapende talent og selvbevissthet hos forfatterne, og skapt glede i landsdelen over egen diktning og litteratur.»
1985Den Illegale Presses Foreningfor uredd bruk av det frie ord.
1986Magli og Torolf Elster«For fantasirik og meningsfull bruk av det frie ord i poesi og prosa, og for brennende engasjement for verdens flyktninger.»
1987Nansenskolenfor dens utrettelige arbeid gjennom snart 50 år for humanismens ideer og for det kulturelle mangfold.
1988Leo Eitingerfor konsekvent bruk av det frie ord, på vakt mot fremmedhat og intoleranse, med nestekjærlig omsorg for krigens og voldens ofre.
1989Erik Bye«for pionerinnsats i norsk fjernsyn, og allsidig bruk av det frie ord».
1990The Charta 77 Foundationfor modig, utrettelig og klok bruk av ordet i kampen for menneskerettighetene og for sitt folks frihet.
1991Nordland Akademi for Kunst og VitenskapDet initiativ som grunnleggerne tok, har båret rike frukter. Akademiets virksomhet har vært preget av kulturelt mangfold og høy kvalitet og har gjort Melbu til et internasjonalt møtested for forskere, kunstnere og kulturarbeidere.
1992Annette Thommessenfor modig bruk av det frie ord til forsvar for innvandreres interesser, og for sterkt engasjement for å skape gjensidig forståelse og respekt i det norske samfunn.
1993Rolv Ryssdalfor aktivt og engasjert vern om menneskerettighetene.
1994William Nygaardfor konsekvent og modig vern av ytringsfriheten. (Nygaard-saken)
1995Hanne Sophie Grevefor uredd og selvoppofrende innsats for flyktninger og krigsofre, ved avdekking av grove brudd på menneskerettighetene i ulike deler av verden, og av folkemord og andre krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia.
1996Arne Skouenfor hans årvåkne, uredde journalistiske og kunstneriske virke.
1997Kåre Willochfor uavhengige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
1998Aleksandr Nikitinfor, med store personlige offer, å ha bidratt til å gi verden kunnskap om den alvorlige trussel som atomavfallet i nordregionen representerer.
1999Medarbeiderne i radiokanalen NRK P2for god og særpreget journalistikk.
2000Thomas Christian Wyllerfor vektige bidrag til norsk samfunnsdebatt gjennom flere tiår.
2001Nils Christie«For originale og selvstendige bidrag til norsk og internasjonal samfunnsdebatt.»
2002Aslam Ahsan«for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturer, …»
2002Shabana Rehman«… for modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord med det samme formål.»
2003Berge Furre«For uredd og kraftfull bruk av det frie ord i norsk offentlig liv gjennom flere tiår.»
2004Unni Wikan«For innsiktsfulle, åpenhjertige og utfordrende bidrag til debatten om verdikonflikter i det flerkulturelle samfunnet.»
2005Nina Witoszek«For at hun skarpt og velformulert har formidlet østeuropeiske erfaringer inn i norsk debatt, og utfordret norske standardoppfatninger.»
2006Bjørgulv Braanenfor hans fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk i samvirke med medarbeiderne i Klassekampen. Under Braanens ledelse er Klassekampen blitt en viktig arena for fri meningsutveksling, uten at det har gått ut over avisens klare politiske profil.
2007Terje Tvedt«En selvstendig og uredd fagperson med stor formidlingsevne, en kritiker som har maktet å sette viktige samfunnsspørsmål under debatt.»
2008Per-Yngve Monsen«for at han som ansatt i et internasjonalt storkonsern har varslet om urettmessige faktureringer knyttet til offentlige oppdrag» (Siemens-skandalen)
2009Nina Karin Monsen«for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt».[3]
2010Bushra Ishaqfor at hun med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø, og med sin argumentasjon og brobyggende form, har bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn.
2010Abid Rajafor å ha skapt arenaer for dialogmøter med temaer som er viktige i det offentlige ordskiftet. Han har vært en energisk debattant i en konfliktfylt tid.
2011Anders Hammerfor sin uavhengige og kritiske dekning av Afghanistan-krigen.
2012Sara Azmeh Rasmussenfor engasjement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og religionskritikk.
2013Per Fugelli«for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden.»
2014Anne Sender«for å ha løftet frem den jødiske minoritetens historie i Norge, og for i en årrekke å ha arbeidet mot antisemittiske holdninger.»[4]
2015Robin Schaefer og Jan Erik Skog«for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.» (Monika-saken og Unibuss-saken)[5]
2016Robert Mood«for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet.»[6]
2017Dag og Tid«... for å skapa grundig og seriøs journalistikk som tek heile Noreg alvorleg, set sine eigne dagsordenar og er eit raust rom for særs ulike røyster.»[7]
2018VG-journalistene Amdal, Berglund, Henriksen og Hætta«for deres tillitsbaserte og konsekvensrike gravejournalistikk i Tysfjord-saken[8]
2019Greta Thunberg og Natur og Ungdomfor deres bidrag til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende.
2020Filmskaper Deeyah Khanfor «for hennes fryktløse og metodisk nyskapende dokumentarfilmer om ekstremisme»[9]
2021Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssenfor «sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge» [10]
2022Den russiske nettavisen Meduzafor «sin modige, uavhengige og faktabaserte journalistikk for russere og et internasjonalt publikum»[11]
2023Julie Wilhelmsen«for å ha bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands invasjon av Ukraina»[12]
2024Harald Henden«for sin svært sterke innsats for ytringsfriheten»[13]
2025 Avistegnere May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland «tre eminente avistegnere som sammen representerer mangfoldet og kvaliteten i norsk satiretegning»[14]
2026 Hilde Henriksen Waage «for sin kritiske og modige forskning og uredde maktkritikk gjennom flere tiår»[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Forslag til Fritt Ords Pris 2024». Stiftelsen Fritt Ord. 5. januar 2024. Besøkt 1. april 2024.
  2. Institusjonen fritt ord. Oslo: Institusjonen. 1997.
  3. Fritt Ords Pris 2009: Nina Karin Monsen; frittord.no
  4. Fritt Ords Pris 2014: Anne Sender; frittord.no
  5. «Varslere får Fritt Ords pris for 2015» (på norsk). NRK. 3. mars 2015. Besøkt 3. mars 2015.
  6. «Fritt Ords Pris 2016 til Robert Mood. Pressemelding» (på norsk). Fritt Ord. 14.3.2016. Besøkt 21. mai 2017.
  7. «Fritt Ords Pris 2017 til avisa Dag og Tid. Pressemelding» (på norsk). Fritt Ord. 24.4.2017. Besøkt 21. mai 2017.
  8. «Fritt Ords Pris 2018 til journalistene i Tysfjord-saken». www.frittord.no. Besøkt 4. april 2018.
  9. «Fritt Ords Pris 2020 til Deeyah Khan». Fritt Ord. Besøkt 9. november 2020.
  10. «Fritt Ords Pris 2021 til Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen». Fritt Ord. Besøkt 8. april 2021.
  11. «Fritt Ord-pris til russisk nettavis». ABC nyheter. 23. mai 2022. Arkivert fra originalen 24. mai 2022. Besøkt 24. mai 2022. «– Meduza tildeles Fritt Ord-prisen for sin modige, uavhengige og faktabaserte journalistikk for russere og et internasjonalt publikum. Nyhetsbyrået har utfordret russisk sensur i årevis, og er nå forbudt. De opprettholder sin posisjon under ekstremt krevende omstendigheter, sa Fritt Ords styreleder Grete Brochmann under utdelingen av prisen i Operaen i Oslo.»
  12. NTB (17. april 2023). «Russland-ekspert får Fritt Ord-prisen». forsvaretsforum.no. Besøkt 17. april 2023.
  13. «Fritt Ord-pris til VG-fotograf Harald Henden». VG (på norsk). 12. april 2024. Besøkt 12. april 2024.
  14. «Fritt Ords Pris 2025 til tre satiretegnere». Fritt Ord. Besøkt 30. april 2025.
  15. «Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026». Fritt Ord. Besøkt 13. april 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata