close
Hopp til innhold

Natur og Ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Natur og Ungdom
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer970261451
Stiftet18. november 1967[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
FormålØkologisme
UtmerkelserFritt Ords Pris (2019; sammen med: Greta Thunberg)[2]
Max van der Stoel human rights award (2024)[3]
Grunnlegger(e)Norges Naturvernforbund
Antall ansatte 24[4] (2015)
Antall medlemmer4 570 (2024) [5]
Nettstednu (nb)

Natur og Ungdom (NU) er en norsk ungdomsorganisasjon som ble stiftet 18. november 1967 for å arbeide for miljøvern.[6] NU er ungdomsorganisasjonen til Naturvernforbundet og er partipolitisk uavhengig.[7]

Stiftelsen i 1967 var et resultat av at Norges feltbiologiske ungdomsforening og Oslo katedralskoles naturvernforening ble enige om å gå sammen i én organisasjon, etter dialog med Naturvernforbundet.[6][8.1]

Organisasjonen har siden årtusenskiftet hatt et medlemstall mellom 4 og 10 000, og over 60 lokallag som jobber med lokale og nasjonale miljøsaker. Viktige politiske saker for organisasjonen har vært Fosen-saken, oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, oljestans, fornybar energi, miljøvennlig industri, vernesaker som bevaring av Lågendeltaet, kollektivtrafikk, og forurensingssaker som sjødeponiet i fjørdefjorden.[9][8]

NUs arbeidsmetoder omfatter blant annet aksjoner, pressevirksomhet, lobbyisme og søksmål.[8]

Politisk ståsted

[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom er en erklært religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon.[10]

Miljøpolitisk plattform vedtas av Natur og Ungdoms landsmøte, og revideres jevnlig. Plattformen uttrykker NUs grunnsyn og samfunnsvisjoner, og tar stilling til en rekke konkrete miljøpolitiske saker.

Vinteren 2009 bestemte Natur og Ungdoms landsstyre seg for å melde organisasjonen ut av Norges sosiale forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Bakgrunnen for utmeldelsen var et ønske om ikke å knytte seg til en spesifikk side i norsk politikk.[11]

Merkesaker

[rediger | rediger kilde]

Oljeutvinning

[rediger | rediger kilde]
Natur og Ungdom aksjonerer mot oljeboring i Barentshavet

Ved starten av oljealderen var det utslipp til sjø som fikk mye av organisasjonens oppmerksomhet, men etterhvert har man konsentrert seg om et bredere klimaperspektiv.

Kamp for å hindre åpning av nye havområder har lenge vært sentralt, og siden 2000 har det dreid seg om opprettelsen av såkalte Petroleumsfrie områder (PFO) spesielt i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og i Barentshavet.

Vindkraft

[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i at verden trenger mer fornybar energi for å kutte utslippene av klimagasser, stiller Natur og Ungdom seg positivt til vindkraft, men ved visse forbehold, blant annet mener man det er viktig å vurdere behovet for fornybar energi opp mot eventuelle naturinngrep ny energiproduksjon vil føre med seg.

Organisasjonen avgir høringsuttalelser til energimyndighetene, hvor den redegjør for sine vurderinger av konflikter omkring vindparker. Dette resulterer i en tilrådning om å si ja eller nei til et omsøkt prosjekt.[12][13]

Gasskraft

[rediger | rediger kilde]

Bygging av gasskraftverk har vært en omstridt politisk sak i Norge. Natur og Ungdom går inn for bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering.[14] Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært imot rensing av gasskraft. Det vises ofte til manglende garantier for lagringssikkerheen, og at CO2-håndtering kan bidra til å forlenge levealderen for fossile brensler.[15]

Natur og Ungdom på sin side viser ofte til at store eksisterende fossile kraftverk, gjør rensing av store punktutslipp er viktig på mellomlang sikt. Slik kan utslippene reduseres mens man gradvis utvikler teknologi og infrastruktur for etablering av fornybar energi.[16][17]

Atomkraft

[rediger | rediger kilde]

Selv om atomkraft har blitt trukket fram som en utslippsfri energikilde som kan bidra til å løse klimaproblemet, går NU imot bygging av slike energikilder i Norge. Ifølge organisasjonen er det umulig å garantere for sikker lagring av radioaktivt avfall i flere tusen år. I tillegg kommer risikoen for ulykker.[18][19]

NU har etablert et eget samarbeid med ungdomsmiljøorganisasjonenene Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk i Russland.[20] Organisasjonene har lenge samarbeidet om atomkraft-arbeid, men har siden slutten av 2000-årene også begynt å samarbeide om andre miljøpolitiske saker.[21]

Fosen-saken

[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom har sammen med NSR-Nourat arrangert store sivilt ulydige aksjoner i sammenheng med Fosen-dommen som falt i Høyesterett den 11. oktober 2021. 500 dager etter at dommen falt, 23. februar 2023, gikk flere aksjonister fra organisasjonene sammen inn i Olje- og Energidepartementets lobby og satte seg ned, det endte med at 13 aksjonister ble arrestert natt til 27. februar 2023. Aksjonene fortsatte da utenfor sammen med flere hundre andre aksjonister, blant dem Greta Thunberg og Ella Marie Hætta Isaksen. Aksjonene tok slitt den 3. mars da aksjonistene satte seg i en stille demonstrasjon foran slottet under kongen i statsråd.

Det ble nye aksjoner den 2. juni 2023, som var den 599. dagen med aksjoner. Da blokkerte aksjonistene statsministerens kontor frem til 3. juni 2023.[22]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Sentralstyret

[rediger | rediger kilde]

Sentralstyret er det øverste organet som drifter organisasjonen mellom landsmøter og Landsstyremøter. Det består av 15 personer valgt av landsmøtet, som har ansvaret for å gjennomføre arbeidsprogram og organisasjonsprogram slik det er vedtatt av landsmøtet.[23] Sentralstyrets leder og to nestledere utgjør arbeidsutvalget.[24]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom er åpent for barn og unge i alderen 13–25.[25] Organisasjonen har hatt varierende medlemstall, men har siden slutten av 1980-tallet som regel holdt seg over 5 000.[26] I 2000 var medlemstallet rundt 4 000, i 2019 på 9 500, mens det i 2024 var på rundt 4 500.[27]

Medlemsblad

[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdom utgir miljømagasinet Putsj, som er et nettmagasin, en podcast og et papirmagasin med flere utgaver i året. Putsj skriver om aktivisme, miljøvern og kultur, og hadde i 2025 et papiropplag på 7 500.[28]

Ledere

[rediger | rediger kilde]

Natur og Ungdoms leder velges på landsmøtet for en periode på ett år, etter innstilling fra valgkomitéen. Natur og Ungdoms leder er leder for både sentralstyret og landsstyret.[29]

Navn[30] Periode
Knut Skedsmo 1967
Knut Skedsmo/Willy Klein 1968
Geir Tveit 1969
1970
Tore Killingland 1971–1973
Preben Ottesen 1974
Espen Wæhle 1975
Karen Johanne Baalsrud 1976
Bjart Holtsmark 1977
Trond Amundsen 1978
Espen Koksvik 1979
Grete Bæverfjord 1980
Marit Smith 1981
Haakon Vennemo 1982
Inger Spangen 1983
Stig Horsberg 1984
Tom Christian Axelsen 1985–1986
Marianne Gjørv 1987–1989
Marit Nyborg 1989–1991
Åsne Berre Persen 1991–1992
Heidi Sørensen 1993–1994
Lars Haltbrekken 1995–1996
Silje Schei Tveitdal 1997–1998
Einar Håndlykken 1999–2000
Elin Lerum Boasson 2001–2002
Ane Hansdatter Kismul 2003–2005
Bård Lahn 2006–2007
Ingeborg Gjærum 2008–2009
Ola Skaalvik Elvevold 2010–2011
Silje Ask Lundberg 2012–2013
Arnstein Vestre 2014–2015
Ingrid Skjoldvær[31] 2016–2017
Gaute Eiterjord 2018–2019
Therese Hugstmyr Woie 2020–2021
Gina Gylver 2022–2024
Gytis Blaževičius 2024–025
Sigrid Hoddevik Losnegård 2025–

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Sammen med Greta Thunberg mottok Natur og Ungdom Fritt Ords Pris i 2019.[32] Thunberg donerte sin del av prispengene (250 000 kr) som støtte til klimasøksmålet Greenpeace og Natur og ungdom har fremmet mot den norske stat vedrørende oljeutvinning i Arktis.[33]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ hcnm.osce.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «Besøkt». Natur og Ungdom. 19. oktober 2015.
  5. ↑ Fitje, Kyrre. «Natur og Ungdom har mista nesten 5000 medlemmar». klassekampen.no. Besøkt 23. juni 2026.
  6. 1 2 Thomassen, Carsten. «Historie». nu.no. Natur og ungdom. Arkivert fra originalen 24. september 2023. Besøkt 19. september 2023.
  7. ↑ Vedtekter: Se §2.1 og §2.2 «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2015. Besøkt 3. februar 2013.
  8. 1 2 Kielland, Ingrid Røise (2019) [2017]. Natur og ungdom. aksjonene som endret norsk miljøkamp. Oslo: Cappelen damm. ISBN 9788202539160.
    1. ↑ særlig s. 32-33.
  9. ↑ «Historie». www.nu.no (på norsk). Besøkt 23. juni 2026.
  10. ↑ «Miljøpolitisk plattform og vedtekter». www.nu.no (på norsk). Besøkt 23. juni 2026. Se vedtektene. Sist revidert på landsmøtet i 2026.
  11. ↑ Hellesnes, Pål. «Vil være nøytrale». klassekampen.no. Besøkt 23. juni 2026.
  12. ↑ http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-101004natur_og_ungdom_sier_ja_til.html[død lenke]
  13. ↑ http://www.nu.no/saker/energi/fornybar/art-110201gi_oss_ei_miljovennlig_kraftlinje.html[død lenke]
  14. ↑ http://www.nu.no/saker/energi/fossil/art-101126det_viktigste_er_manen_ikke_hvor.html[død lenke]
  15. ↑ http://www.greenpeace.org/international/en/news/features/ccs-not-going-to-save-the-clim/
  16. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 24. mars 2011.
  17. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 24. mars 2011.
  18. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juli 2010. Besøkt 4. februar 2011.
  19. ↑ Miljøpolitisk plattform: Se 3. ENERGI og 3. ENERGI, ATOMKRAFT http://nu.no/getfile.php/Bilder/Artikkelbilder/Klima/Klimaendringer/MILJ%C3%98POLITISK%20PLATTFORM.pdf[død lenke]
  20. ↑ Arbeidsprogram 2013: Se Russland «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 3. februar 2013.
  21. ↑ THORENFELDT, GUNNAR (8. juni 2007). «Russisk politi nektet ham å snakke med Jens». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. september 2023.
  22. ↑ «Blokkerer inngangen til Statsministerens kontor». TV 2 (på norsk). 2. juni 2023. Besøkt 18. september 2023.
  23. ↑ theae (23. august 2021). «Oppbygging». Natur og ungdom. Besøkt 19. september 2023.
  24. ↑ Vedtekter: Se §4.6d «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2015. Besøkt 3. februar 2013.
  25. ↑ minside.nu.no https://minside.nu.no/medlem. Besøkt 23. juni 2026.
  26. ↑ Persen, Åsne Berre (1997). Natur og ungdom - 30 år i veien. Oslo: Natur og ungdom. s. 160. ISBN 8291795002.
  27. ↑ Fitje, Kyrre. «Natur og Ungdom har mista nesten 5000 medlemmar». klassekampen.no. Besøkt 23. juni 2026.
  28. ↑ Ylva (19. januar 2026). «#3/2025 BAK LUKKA DØRER». PUTSJ. Besøkt 23. juni 2026.
  29. ↑ Se vedtektene: «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. november 2015. Besøkt 3. februar 2013.
  30. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. oktober 2005. Besøkt 29. mai 2008.
  31. ↑ «Ny ledelse valgt i Natur og Ungdom». 10. januar 2016. Besøkt 12. januar 2016.[død lenke]
  32. ↑ «Fritt Ords Pris 2019 til Natur og Ungdom og Greta Thunberg». Fritt Ord. Besøkt 19. september 2023.
  33. ↑ Darrud, Aud (12. april 2019). «Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge». NRK. Besøkt 19. september 2023.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Persen, Åsne Berre (1997). Natur og Ungdom - 30 år i veien. Oslo: Natur og ungdom. ISBN 82-91795-00-2. 
  • Trædal, Eivind (2008). Aktivistens håndbok. Oslo: Natur og Ungdom. ISBN 978-82-303-1093-9.
  • Kielland, Ingrid Røise (2017). Natur og Ungdom. Aksjonene som endret norsk miljøkamp. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202534622.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Natur_og_Ungdom&oldid=25834687»