Geir Hestmark
| Geir Hestmark | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. jan. 1958 (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, filosof, lichenolog, botaniker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Geir Hestmark (født 1958) er en norsk biolog, filosof, vitenskapshistoriker og biograf. Han er professor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), som er et senter for fremragende forskning (SFF) underlagt Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]I 1979 tok Hestmark magistergraden i filosofi på en avhandling om de ontologiske kategoriene enhet og mangfold i tidlig gresk naturfilosofi. Avhandlingen het The One and the Many : a Study in Presocratic Philosophy. Hestmark var bare 21 år gammel da han leverte denne avhandlingen. Etter å ha avtjent verneplikten i Forsvaret i 1980 tok han hovedfag i 1987 og fikk graden cand. scient.. I 1991 tok han doktorgraden ved Universitetet i Oslo (UiO) i biologi. Han har vært personlig forskningsassistent for Arne Næss, Fulbright Fellow i filosofi ved Princeton University i USA, og ansatt ved Institutt for filosofi og Historisk Institutt ved UiO. I 1995 fikk han professorkompetanse i vitenskapshistorie ved UiO, og i 1998 fikk han professorkompetanse i biologi ved UiO.
Som biolog har han særlig arbeidet i alpine strøk, blant annet med feltarbeid i Norge, i Andesfjellene og Alpene.I 2002 ble han innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, hvor han leder[når?] gruppen for vitenskapshistorie og vitenskapsteori.
Hans biografi om den norske geologen og nasjonsbyggeren Waldemar Christopher Brøgger (1999) ble tildelt Fritt Ords honnør i 2000. Han har skrevet artikler i Vestens Tenkere (1994), Norsk Idéhistorie. Bd. 4. Vitenskapens Utfordringer (2002) og Norsk Polarhistorie Bd. 2. Vitenskapene (2004), samt over hundre artikler om økologi, systematikk, evolusjon og historie i nasjonale og internasjonale tidsskrifter.
Hans biografi om Jens Esmark (2017) ble av Morgenbladet kåret til en av de ti beste skandinaviske sakprosabøker siden årtusenskiftet.[1] I 2020 utga han boken Lykkeskipet Bergensfjord om skipet der hans farfar var maskinist og krigsseiler.[2]
Hestmark fikk i 2023 Fægri-prisen for årets beste artikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet Naturen.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Vitenskap og nasjon. Waldemar Christopher Brøgger 1851-1905. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo, 1999, ISBN 82-03-22391-5
- Norsk Polarhistorie. Bd. 2. Vitenskapene. Flere medforfattere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 2004. ISBN 82-05-32656-8.
- Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden. En biografi. Kagge Forlag, Oslo, 2017, ISBN 978-82-489-2027-4[3]
- Hva er økologi. Universitetsforlaget, Oslo, 2018, ISBN 978-82-15-02796-8[4]
- Lykkeskipet Bergensfjord - verdenskrig og etterkrigsår 1939-1959, Kagge Forlag, Oslo, 2020, ISBN 9788248926191
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Farsethås, Ane (1. juni 2018). «De ti beste sakprosabøkene». Morgenbladet. Besøkt 5. juni 2018.
- ↑ «Derfor ble Norges viktigste skip under krigen kalt «lykkeskipet»». frifagbevegelse.no. LO Media. 25. januar 2021. Besøkt 15. september 2021.
- ↑ Hverven, Tom Egil (5. august 2017). «Isens spor - bokanmeldelse av Geir Hestmarks "Istidens oppdager"». Klassekampen. Besøkt 9. august 2017.
- ↑ Bjarne Røsjø (4. september 2018). «Miljøforsker tror ikke på øko-apokalypse». forskning.no (på norsk). Besøkt 3. juni 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Hjemmeside ved UiO
- (no) Publikasjoner av Geir Hestmark i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Geir Hestmark i forskningsdokumentasjonssystemet Nasjonalt vitenarkiv (NVA)
