Lars Roar Langslet

Lars Roar Langslet
Født		5. mars 1936 Nesbyen
Død		18. jan. 2016 (79 år)
Beskjeftigelse		Politiker, skribent, biograf, idéhistoriker, redaktør
Utdannet ved		Universitetet i Oslo (1962; akademisk grad: magister, studieretning: idéhistorie)
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser		12 oppføringer Kommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden Norsk språkpris (1992) Lytterprisen (1977) St. Olavs Orden Fritt Ords Pris (1984) Statsstipendiat (1997) Den Spillende Faun (2012) Kommandør av Dannebrogordenen (1996) Karen Blixen-medaljen (2006) Storoffiser av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden Den islandske falkeorden (1993–) Admiral Carl Hammerichs minnelegat (2000)
Norges kultur- og vitenskapsminister
14. oktober 1981–9. mai 1986
Regjering		Willoch
Etterfølger		Hallvard Bakke
Stortingsrepresentant
1969–1989
Valgkrets		Oslo

Lars Roar Langslet (1936–2016) var en norsk politiker, idéhistoriker og forfatter. Han var stortingsrepresentant for Høyre fra 1969 til 1989 og kultur- og vitenskapsminister i Willoch-regjeringen fra 1981 til 1986.

Liv og virke

Bakgrunn

Lars Roar Langslet vokste opp i Nes i Hallingdal og studerte ved Universitetet i Oslo. Han ble mag.art. i idéhistorie på avhandlingen «Den unge Karl Marx og menneskets ‘fremmedgjørelse’» (1962). Han var redaktør for Minervas Kvartalskrift fra 1957 til 1968 og formann i Det Norske Studentersamfund i 1960.

Langslet konverterte til katolisismen i 1963. Få år etter ble han formann for språkkommisjonen i Oslo katolske bispedømme, og ledet som sådan oversettelsen av Det romerske missale fra latin til norsk i årene etter at annet vatikankonsils liturgireform munnet ut i en ny messeliturgi og en åpning for oversettelser til folkespråkene.

Bernt Eidsvig skrev i et minneord at Langslet og hans venn Hallvard Rieber-Mohn var blant de som gav «norsk katolisisme en stemme som ble forstått og tatt alvorlig».

Politikk

Sentralstyremedlem og stortingspolitiker

Langslet var medlem av Høyres sentralstyre fra 1970, stortingsrepresentant for Oslo 1969–1989, og formann i Stortingets kirke- og undervisningskomité 1973–1980. Han var Høyres fremste skolepolitiker på 1970-tallet, og var en ledende kritiker av «Enhetsskolen» og det som av partifeller ble oppfattet som Arbeiderpartiets overdrevne reformideologi.

På slutten av 1970-tallet og frem til Høyres landsmøte i 1981 preget spørsmålet om selvbestemt abort den politiske debatten i partiet. Langslet spilte her en sentral rolle som forsvarer av Høyres standpunkt mot selvbestemt abort. Høyre unngikk en åpen strid om saken på partiets landsmøte i 1981, da det ble vedtatt å fristille alle stortingsrepresentantene i saken om selvbestemt abort.

Kulturminister

Langslet var kultur- og vitenskapsminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Han var den første minister med denne porteføljen; det dreide seg om Kultur-, kirke- og utdanningsdepartementet, men departementet måtte deles, ettersom Langslet var katolikk, og derfor etter rådende lovforståelser ikke kunne ha ansvar for kirkesaker knyttet til Den norske kirke.

Langslet avskaffet NRKs monopol på kringkasting ved i 1981 å endre kringkastingsloven til å tillate de første ikke-reklamefinansierte såkalte nærradioer (lokalradioer drevet på frivillig basis og med visse krav til programinnhold). Det ble også tillatt enkelte lokale fjernsynssendinger. Nærradioene som ble etablert etter bruddet med NRKs kringkastingsmonopol i 1981 var imidlertid bare begynnelsen på det store mangfoldet av private norske radiokringkastere som skulle komme senere utover på 1980-tallet. Innvilgelsen av et stort antall konsesjoner gav en bred faglig basis for det utredningsarbeid som resulterte i en helt ny medielov 1984.

Senere karriere

Etter årene som yrkespolitiker var Langslet kulturdirektør i Oslo kommune i perioden 1989–1990, og senere også skribent i Aftenposten. Han var medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, og var akademiets preses i årene 1995–2011. Fra 1997 var Langslet statsstipendiat.

I 2006 var det 100 år siden dramatikeren Henrik Ibsens død. Dette ble markert på ulike måter av det offisielle Norge. Langslet var leder for Nasjonalkomitéen for Ibsensatsingen, som stod i spissen for 100-årsmarkeringen.

I oktober 2006 ble det kjent at Langslet var under behandling ved Radiumhospitalet for kreftsykdom.

Forfatterskap

Langslet skrev en lang rekke biografier om kjente nordmenn, samt riksmålsbevegelsens historie, I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år (1999). I 1991 ga han ut kriminalromanen Mord ved statsministerens kontor under pseudonymet Bendik Rosenlund. Langslet har skrevet biografier om Ludvig Holberg, Sigurd Ibsen og John Lyng. Han har skrevet kongebiografier om Olav den hellige, Christian IV, Christian Frederik og om Kong Olav V, samt oversiktsverk om Norges konger Våre konger - en vei gjennom norgeshistorien.

Bibliografi

• (no) Publikasjoner av Lars Roar Langslet i BIBSYS
• Søkelys (2015)
• Veivisere – Ni norske profiler (2009)
• "Konservatismen". I: Tre essays om Konservatisme. Oslo: Civita. 2008. ISBN 9788292581247.
• Christian Frederik (1. bind 1998, 2. bind (1999)
• Sønnen (2004) – biografi om Sigurd Ibsen
• Den store ensomme – En biografi om Ludvig Holberg (2005)
• Christian IV: konge av Danmark og Norge. [Oslo]: Cappelen. 1999. ISBN 8202186072. 
• Christian Frederik: konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48). [Oslo]: Cappelen. 1999. ISBN 8202184495. 
• Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. ISBN 8270500534. 
• Christian Frederik: konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48) DEL 1. [Oslo]: Cappelen. 1998. ISBN 8202176263. 
• Jomfru Maria og Olav den hellige. Oslo: Maximilian Kolbe utgivelser. 1997. 
• Knut Hamsun: det skiftende spillets dikter. [Oslo]: Aventura. 1996. ISBN 8258812335. 
• Olav den hellige. Oslo: Gyldendal. 1995. ISBN 8205230390. 
• Rev eller pinnsvin?: tre essay om Knut Hamsun. [Oslo]: Cappelen. 1995. ISBN 8202157315. 
• Fra innsiden: glimt fra et halvt liv i politikken. [Oslo]: Cappelen. 1994. ISBN 8202149185. 
• Henrik Ibsen, Edvard Munch: to genier møtes = two geniuses meet. [Oslo]: Cappelen. 1994. ISBN 8202140994. 
• Den Katolske kirke i Norge: fra kristningen til idag. Oslo: Aschehoug. 1993. ISBN 8203220126. 
• Kong Olav V av Norge: monarkiet i en brytningstid. [Oslo]: Cappelen. 1992. ISBN 8202129214. 
• John Lyng: samarbeidets arkitekt. [Oslo]: Cappelen. 1989. ISBN 8202111846. 
• Mennesker og milepæler: 30 taler, 2 skisser om retorikk. [Oslo]: Cappelen. 1988. ISBN 8202112427. 
• Keiseren og eplekvistene: om kunst og kulturpolitikk. Oslo: Gyldendal. 1987. ISBN 8205173540. 
• Uro i skolen. [Oslo]: Cappelen. 1977. ISBN 8202036836. 
• Konservatismens historie. Oslo: Cappelen. 1975. ISBN 8202032008. 
• Fra sidelinjen. [Oslo]: Cappelen. 1974. ISBN 8202030765. 
• Frihet og orden: 11 essays om konservatisme. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205063818. 
• Norsk kulturliv og europeisk fellesskap. [Oslo]: Europabevegelsen i Norge. 1971. 
• Forandre for å bevare. Oslo: Minerva. 1969. 
• Den Levende Kierkegaard. Oslo: Gyldendal. 1969. 
• Enhet og mangfold: pluralismen og veien mot et verdenssamfunn. Oslo: St. Olav. 1969. 
• Kirken i dialog. Oslo: Dreyer. 1968. 
• Konservatismen fra Hume til idag. Oslo: Dreyer. 1965. 
• Den unge Karl Marx og menneskets "fremmedgjørelse". Oslo: Tanum. 1963. 
• Arv og utsyn: essays. Oslo: Tanum. 1962. 

Festskrift til Lars Roar Langslet

• Den innerste esken: festskrift til Lars Roar Langslet på 50-årsdagen 5. mars 1986. [Oslo]: Cappelen. 1986. ISBN 8202105595. 
• Åndsmenneskets forsvar: festskrift til Lars Roar Langslet på 21 årsdagen 5. mars 1957. Oslo: [s.n.] 1957. 

Priser og utmerkelser

• Lytterprisen 1977, utdelt av Riksmålsforbundet
• Kommandør med stjerne av Sankt Gregor den stores orden 1980 (Vatikanstaten)
• Fritt Ords honnør 1984
• Kommandør av Ordenen for kunst og litteratur 1986 (Frankrike)
• Kommandør med stjerne av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden 1990 (Luxembourg)
• Norsk språkpris 1992
• Kommandør av Den islandske falkeorden 1993
• Kommandør av Dannebrogordenen 1996 (Danmark)
• Kommandør av St.Olavs Orden 1996
• Admiral Carl Hammerichs minnelegat 2000
• Karen Blixen-medaljen 2007
• Anders Jahres ærespris, 2011

Eksterne lenker

• (en) Lars Roar Langslet på Internet Movie Database
• (no) Lars Roar Langslet hos Stortinget
• (no) Lars Roar Langslet hos Virksomme ord
• (no) Lars Roar Langslet i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
• (en) Lars Roar Langslet hos Europarådets parlamentarikerforsamling
• Lars Roar Langslet Arkivert 8. februar 2009 hos Wayback Machine. i Cappelen Forlag
• Lars Roar Langslet i Dagbladet Forfatter
• Lars Roar Langslet i NRK Forfatter
• Wikiquote: Lars Roar Langslet – sitater