Klaus Hagerup

Hagerup debuterte som forfatter med Slik tenker jeg på dere (1969), en diktsamling.

Deretter skrev han en hel rekke fjernsynsspill, hørespill og teaterstykker, både for barn og voksne. Han skrev også rene syngespill og revytekster, samt et videospill for barn og unge, Desperadosklubben og den mystiske mistenkte.

Deler av Hagerups 1970- og 1980-tallsdramatikk hadde en klar politisk profil, blant annet det Bertolt Brecht-inspirerte hørespillet I denne verden er alt mulig. I andre arbeider gikk han i dialog med fantastiske fortellinger og klassiske barnebøker, blant annet i Gullivers siste reise og Drømmen om Sherwoodskogen og Marie og spøkelset. Hagerup var påvirket av de tidlige 1970-årenes kollektive tankegang, og flere av hans stykker ble til i samarbeid med skuespillerne.

Flere av Hagerups hørespill ble sendt i NRKs Barnetimen, blant annet Pelle og superstøvlene og Ninas hemmelige reise. Skrevet for opplesning i radio var «brevromanene» Bill.mrk. «De glødende hjerters liga» (i samarbeid med Alf Tande-Petersen) og Bibbi Bokkens magiske bibliotek (sammen med Jostein Gaarder).

Sammen med døtrene Hilde Hagerup og Hanne Hagerup, og med regissør Synne Teksum, skrev han manus til TV-serien Snøfall, som ble sendt som julekalender på NRK og senere dramatisert for teater (Oslo Nye Teater 2018).

I 1988 utgav Hagerup biografien Alt er så nær meg, der han ga et personlig portrett av sin mor, Inger Hagerup. Ifølge ham selv fikk han med denne gjenopplevd sine barne- og ungdomsår. Slik kom den til å lede inn i en ny fase i forfatterskapet, der romaner for barn og unge utgjorde grunnstammen. Hans bakgrunn som dramatiker kom til uttrykk i prosadiktningen både ved at dramaoppsetninger var integrert i handlingen og gjennom bruken av dialoger og scener. Barnebokforfatteren Hagerup var like populær blant eldre lesere som blant de unge.

En barnlig og en voksen fortellerstemme kom vekselsvis til orde. Tekstene ga en fornemmelse av nærvær, men samtidig også en følelse av at det fortalte hørte hjemme i en tid som for den voksne leser var forbi. Karakteristisk for stilen var en egenartet blanding av dypt alvor og sprudlende humor. Humoren kunne være burlesk, men også tilbakelent og lakonisk, med innslag både av verbalhumor og situasjonskomikk. Et drag av vemod og melankoli hadde den uansett. Det komiske bygde gjerne på at hovedpersonene ble tillagt noen spesielle egenskaper og interesser som ble rendyrket og særlig iøynefallende i ekstraordinære situasjoner. Teknikken lignet den vi finner i Ludvig Holbergs karakterkomedier, men hadde også trekk til felles med Charlie Chaplins slapstick-humor.

Hagerup overdrev gjerne, men skapte likevel episoder som virket gjenkjennelige. Hans første barnebok, Landet der tiden var borte (1989), hører til den fantastiske sjanger. Der bearbeider han sorgen over tapet av sin mor i skikkelse av en ungjente som mister sin nærmeste venninne – i en form som minner om Michael Endes Momo eller kampen om tiden.

Høyere enn himmelen handler om en ungjente som befinner seg i opposisjon både hjemme og på skolen. Mellom henne og en grinebiteraktig gammel frøken utvikles et særegent vennskapsforhold som gir ungjenta et annet syn på tilværelsen. Både der og i I går var i dag i morgen forholder Hagerup seg ironisk-raljerende til ungdomslitteraturens kjente klisjeer. Den siste handlet om en innflyttet 13-åring som ikke finner seg til rette i det nye miljøet, og unggutters idoldyrking som kompensasjon for egen underlegenhetsfølelse er et hovedtema.

Avstandsforelskelse er et annet tema som for alvor blir tatt opp i salgs- og kritikersuksessen Markus og Diana. Lyset fra Sirius (1994), en hujende morsom bok om en saktmodig unggutt som bor alene med sin far. En hovedtråd er knyttet til Markus’ altoppslukende lidenskap, å samle på kjente personers autografer. Grunnstrukturen er den samme i oppfølgerne Markus og jentene, Markus og den store fotballkjærligheten, Markus og Sigmund og Markus og karaokekongen.

En eldre åndsfrende av Markus møter vi i romanene om den aldrende Magnus Wormdal – Seniorhumoristen, Maratonherren og Herremannen. Hovedpersonen er en ensom outsidertype som strever med å finne seg til rette i tilværelsen, og som ufrivillig kommer opp i de mest bisarre situasjoner, og den uløselige blandingen av dypt eksistensielt alvor og ellevill humor trer enda tydeligere frem her.

Sammen med sin kone Bibbi Børresen utgav Hagerup Svarte haner & ville griser (2005), som er en mat- og vinreise gjennom Chianti-distriktet i Toscana, og Lykke i Piemonte. En mat- og vinreise (2009).

Kriminalromanen Siste akt (2007) er skrevet sammen med Nils Nordberg.

• Slik tenker jeg på dere, 1969

• To skuespill (inneholder Alice i underverdenen og Kuler i solnedgangen), 1974
• De kaller oss pøbler, 1975
• To skuespill fra Hålogaland Teater (inneholder Det e her æ høre tel og Ronnie), 1978
• Dødsrytteren. Et radiospill, 1979
• I denne verden er alt mulig. Et hørespill med sanger i fem episoder, 1979
• I blådress og blålere. Teglverkspillet. Et skuespill med sanger, 1980
• Vor ret vi tar, skuespill, Tromsø 1980
• Ninas hemmelige reise, hørespill, 1981 (i bokform 1984)
• Roser er røde, skuespill, 1981
• Gullivers siste reise. Et kjærlighetsdrama fra verdens begynnelse, 1982
• Pelle og superstøvlene, hørespill, 1983
• Undrenes tid, skuespill, 1984
• Desperadosklubben og den mystiske mistenkte. Et video-spill for barn og ungdom, 1985
• Dyreklubben møter Torden Olsen, skuespill for barn, 1986
• Heartbreak Hotel, skuespill, 1987
• Såpestykket (sammen med Carsten Palmær), skuespill, 1989
• Evig eies kun det tapte. Et kriminalhørespill i det fri, 1991
• Kvarvingen (sammen med Alf Tande-Petersen), skuespill, 1991 (i bokform 1992)
• Lisa og demonen i den gyldne byen. Et hørespill i tre episoder, 1991
• Blå fugler. Skuespill i én akt, 1993
• To hørespill (inneholder Drømmen om Sherwoodskogen og Marie og spøkelset), 1996
• Du skal ikke gi meg roser, skuespill, 1996
• «Bill. mrk. Egen utgang». En thriller, skuespill, 1997
• Marie og julesnapperen, skuespill, 2000

• Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup, 1988
• God bedring! En syk brevveksling (sammen med Alf Tande-Petersen), 1991
• Seniorhumoristen, roman, 1994
• Maratonherren, roman, 1998
• Herremannen, roman, 2000
• Svarte haner & ville griser (sammen med Bibbi Børresen), 2005
• Lykke i Piemonte. En mat- og vinreise (sammen med Bibbi Børresen), 2009

• Landet der tiden var borte, 1989
• Bill. mrk. «De glødende hjerters liga» (sammen med Alf Tande-Petersen), brevroman/opplesningsserie, 2 bind, 1990–1993
• Høyere enn himmelen, 1990
• I går var i dag i morgen, 1992
• Bibbi Bokkens magiske bibliotek (sammen med Jostein Gaarder), 1993
• Kristin og Håkon og den olympiske ild, 1993
• Markus og Diana. Lyset fra Sirius, 1994
• Drager skal fly, 1996
• Markus og jentene, 1997
• Markus og den store fotballkjærligheten, 1999
• Kaninen synger i mørket, 2001
• Markus og Sigmund, 2003
• Markus og karaokekongen, 2004